(W. Deichgräber) Der var engang en mærkle jen dæ jet Hans Chresjen Andersen han var en lang å rangle fyr dæ sa å lavve eventyr. Men det var gjen et esselt syn. ven han kam hielt he øv’r fro Fyn. Han rejst te Als, en skønne dav å gek i låend nen ve Fynshav |